"For høyt alkoholforbruk kan forstyrre balansen og funksjonen i magen og tarmen" Dr Megan Rossi

Å drikke alkohol påvirker kroppens systemer ^[1], og hvor stor påvirkningen er avhenger av en rekke faktorer. Her er det du bør vite.

Hjernen er ett av de første organene som påvirkes av alkohol

Ingen reagerer helt likt på alkohol, men de fleste vil vanligvis merke effekten i løpet av få minutter. Når etanol når hjernen, påvirker den kjemiske signaler og forbindelser som styrer følelsene dine, humøret ditt, responsen på lyst og smerte, samt koordinasjon, bevegelser og til og med pust ^[2].

Moderat drikking kan gjøre deg mer avslappet og mindre hemmet, men jo mer du drikker, desto mer svekkes kroppens funksjoner. Dersom du drikker veldig mye på kort tid kan du risikere å besvime. I ekstreme tilfeller kan folk som blir veldig beruset ende opp i koma og til og med få pustestans ^[3]. Dette forårsakes av noe som skjer i hjernen.

Forskning viser at tung og langvarig drikking kan endre hjernens struktur ^[4]. I motsetning til mange andre organer regenererer ikke hjernen seg selv, så skader er permanente. Dette er én grunn til at alkohol i ung alder frarådes. Unge mennesker har en hjerne som fortsatt utvikler seg, og alkohol kan forstyrre dannelsen av viktige forbindelser – særlig de som handler om læring og hukommelse ^{[5, 6]}.

Noen studer viser at moderat alkoholforbruk hos enkelte eldre kan virke positivt på kognisjon og hukommelse, og bidra til å bremse den mentale nedgangen som ofte følger med aldring ^[7–9].

Men disse effektene gjelder ikke alle, og du bør ikke begynne å drikke av helsemessige årsaker. Bare kvalifisert helsepersonell kan gi råd basert på ditt drikkemønster, din helse og livsstil. Eldre kan også trenge spesialiserte råd om alkoholens virkninger.

Det er viktig å huske at alkoholens helseeffekter er de samme uansett om du velger øl, vin eller brennevin. Den påvirker hjernen og de andre organene og systemene i kroppen din – avhengig av hvor mye du drikker. Alkohol er alkohol når det gjelder helsen din.

Leveren er kroppens hovedorgan for å bryte ned alkohol

Leveren er en del av fordøyelsessystemet og har hovedansvaret for å bryte ned mesteparten av alkoholen du drikker ^[21]. Etanol omdannes først til et stoff som heter acetaldehyd, som er giftig for kroppen. Det brytes derfor raskt videre ned og skilles ut i urinen.

For høyt alkoholforbruk vil ha alvorlige konsekvenser for leveren din ^[22]. Enzymene i leveren klarer å bryte ned omtrent én enhet per time. Drikker du mer og raskere, hoper acetaldehyd seg opp og kan skade levervevet. Ved langvarig høyt forbruk kan det utvikles betennelse i leveren og en alvorlig tilstand kalt kirrhose der arrvev bygger seg opp og hindrer leveren i å fungere normalt.

Hvordan alkoholen påvirker leveren, avhenger også av andre faktorer ^[23]. Forskning viser at overvekt og enkelte medisiner kan øke belastningen på leveren, gi mer betennelse og gjøre den mer sårbar for acetaldehyd. Dersom du er bekymret for hvordan alkoholinntaket ditt påvirker leveren eller samvirker med medisiner, bør du snakke med helsepersonell for å få råd som er tilpasset deg.

Alkohol påvirker hjertet på ulike måter avhengig av hvordan du drikker – og hvem du er

Overdrevet alkoholforbruk er ikke bra for hjertet ^[24]. Det kan forårsake uregelmessig hjerterytme, såkalt arytmi ^[25], selv etter én tung drikkeøkt. Du har kanskje hørt om «feriehjertesyndrom», der hjertets rytme blir forstyrret etter stort alkohol- (og mat-) inntak, ofte i forbindelse med høytider og feiringer ^[26]. Du kan føle deg svimmel, ør og andpusten. Gjentatte episoder med tung drikking øker risikoen for langtidsproblemer som hjertesvikt og hjerneslag ^{[27, 28]}. Personer med enkelte hjerteproblemer eller familiær risiko kan bli rådet til å unngå alkohol helt.

Samtidig viser forskning gjennom flere tiår at moderat alkoholforbruk hos noen middelaldrende og eldre kan virke gunstig på hjertehelsen ^[28]. Sammenlignet med avholdende personer har de som drikker lite og moderat lavere kolesterol og mindre opphopning i blodårene ^[29], noe som kan redusere risikoen for hjertesykdom og hjerneslag. Men dette gjelder ikke alle. Andre faktorer spiller inn, som alder, kjønn og generell helsetilstand. Selv små mengder alkohol kan være risikabelt for personer som bruker visse medisiner eller har underliggende sykdom.

De senere årene har enkelte forskere stilt spørsmål ved fordelene av moderat alkoholforbruk for hjertet, og pekt på mulige svakheter i flere nøkkelstudier ^[30–32]. Men forskningen er klar på ett punkt:overdrevet alkoholforbruk kan skade hjertet ditt. Kraftig drikking på kort tid og langvarig høyt forbruk øker risikoen for hjertesykdom. Fordi alkohol virker forskjellig fra person til person, bør du rådføre deg med helsepersonell dersom du har spørsmål om hvordan drikkemønsteret ditt påvirker hjertet.

Alkohol påvirker tarmens mikrobiom, og høyt alkoholinntak kan bidra til betennelse i hele kroppen

Hvis du ikke allerede visste det: En sunn tarm støtter ikke bare god fordøyelse, men påvirker også immunforsvaret ditt (omtrent 70 % av immunforsvaret holder til der). Det hjelper deg å bekjempe infeksjoner, forebygge enkelte sykdommer og bidrar til både lengre levetid, mental helse og mye mer. Dette henger sammen med tarmsystemets «mikrobiom»– et økosystem med billioner av mikroorganismer som bidrar til god helse og normal funksjon, og som påvirker nesten alle kroppens systemer og prosesser.

Mikrobiomet i tarmsystemet spiller en nøkkelrolle i å regulere betennelse ognår balansen (homeostase) i tarmen forstyrres, kan det gi ringvirkninger for mange områder av helsen din.

Høyt alkoholinntak er en viktig årsak til ubalanse i bakteriefloraen. Det gjør at betennelsesfremmende bakterier får overtaket, samtidig som bakterier som virker betennelsesdempende undertrykkes ^[11]. Korttidseffektene er tydelige – du kan oppleve sure oppstøt, kvalme/oppkast, oppblåsthet eller diaré ^{[12, 13, 14]}. Bakrus er det første og mest åpenbare tegnet på betennelse etter stort alkoholinntak.

Over tid kan høyt alkoholinntak gjøre tarmfloraen mindre variert og øke risikoen for lekk tarm-syndrom og irritabel tarm ^{[15, 16]}. Det er også knyttet til økt risiko for autoimmune sykdommer, nevrodegenerative lidelser og enkelte kreftformer ^{[17, 18, 19]}. Alle disse er tilstander der kroppen har nedsatt evne til å håndtere betennelse.

Den gode nyheten er at tarmfloraen er robust og kan gjenopprettes. Det krever at du reduserer alkoholinntaket og justerer kostholdet med mer plantebasert variasjon – det Dr. Megan Rossi (PhD, RD) kaller «Super Six» (frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter, nøtter og frø, samt urter og krydder) – slik at mikrobiomet i tarmen får mulighet til å komme seg ^[20]. Alle typer alkoholholdige drikker kan bidra til betennelse når de konsumeres i store mengder, og de kan påvirke tarmens mikrobiom negativt.

Dr. Megan Rossi (PhD, RD), grunnlegger av The Gut Health Doctor, sier: «Alkohol påvirker tarmbakteriene direkte og kan endre den unike sammensetningen i fordøyelsessystemet ditt. Selv noen få drinker for mye kan endre hvordan tarmen fungerer. Når balansen i mikrobiomet endres, kan også tarmpermeabilitet (lekk tarm), betennelse, fordøyelse og avføringsmønster endre seg. Du trenger ikke kutte ut alkohol helt for å støtte tarmhelsen, men informerte valg kan utgjøre en stor forskjell. For eksempel kan du redusere totalinntaket, veksle med alkoholfrie alternativer, bruke frosne bær med kullsyrevann i stedet for søte eller sukkerfrie miksere, velge drikker med høyere innhold av polyfenoler (plantekomponenter som tarmbakteriene trives med) som rødvin, mørkt øl og whisky med ingefær, unngå å drikke på tom mage, spise fiberrike plantebaserte matvarer før og etter alkohol, og sikre god hydrering. I tillegg bør du være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer på alkohol ved å legge merke til hvordan tarmen føles etter en drink. Med økt bevissthet og små justeringer kan du nyte sosiale anledninger uten å gå på bekostning av langsiktig tarmhelse.»