Alkohol er en psykoaktiv substans som påvirker hjernebanene dine og kjemikaliene direkte involvert i handlingene dine og humøret ditt (1). På korttidsbasis kan det å drikke moderat og nå og da få deg til å slappe av. Mange personer trives med å konsumere alkohol, fordi det gir dem nytelse og kan forsterke opplevelsen av en sosial sammenkomst (2).
I det du drikker mer tar derimot alkoholens berusende effekter over. Det positive humøret ditt kan raskt bli dårlig, og du kan bli trist eller deprimert. På lang sikt kan det å drikke alkohol ha en varig effekt på din mentale helse (3). Noen personer kan begynne å konsumere alkohol for å lindre stress eller angst, og bruke alkohol for å døyve følelsene sine (4, 5). Over tid kan de begynne å konsumere alkohol i større mengder, og behøve mer alkohol for å få den ønskede effekten. Men overdrevent alkoholkonsum kan gjøre både stress og angst verre, og forårsake ytterligere problemer med mental helse (6, 7).
Mentale helsetilstander og alkoholrelatert lidelse er nært beslektet
Vitenskapelige studier viser at overdrevent alkoholkonsum er nært relatert til depresjon (6), angst (8), psykose (9) og bipolaritet (10) – og kan også øke risikoen for selvmord (11). Mange personer som lider av disse lidelsene drikker store mengder alkohol og kan bli diagnostisert med alkoholavhengighet.Faktisk er alkoholavhengighet i seg selv regnet som en mental helseutfordring og krever profesjonell hjelp (12).