Hvilke effekter har alkoholkonsum på mental helse?

Det avhenger av mange komplekse faktorer, som hvor mye alkohol du konsumerer og din naturlige sinnstilstand, og det er kort- og langtidseffekter å ta i betraktning.
Hvilke effekter har alkoholkonsum på mental helse?
Hvilke effekter har alkoholkonsum på mental helse?

Alkohol er en psykoaktiv substans som påvirker hjernebanene dine og kjemikaliene direkte involvert i handlingene dine og humøret ditt (1). På korttidsbasis kan det å drikke moderat og nå og da få deg til å slappe av. Mange personer trives med å konsumere alkohol, fordi det gir dem nytelse og kan forsterke opplevelsen av en sosial sammenkomst (2).

I det du drikker mer tar derimot alkoholens berusende effekter over. Det positive humøret ditt kan raskt bli dårlig, og du kan bli trist eller deprimert. På lang sikt kan det å drikke alkohol ha en varig effekt på din mentale helse (3). Noen personer kan begynne å konsumere alkohol for å lindre stress eller angst, og bruke alkohol for å døyve følelsene sine (4, 5). Over tid kan de begynne å konsumere alkohol i større mengder, og behøve mer alkohol for å få den ønskede effekten. Men overdrevent alkoholkonsum kan gjøre både stress og angst verre, og forårsake ytterligere problemer med mental helse (6, 7).

Mentale helsetilstander og alkoholrelatert lidelse er nært beslektet

Vitenskapelige studier viser at overdrevent alkoholkonsum er nært relatert til depresjon (6), angst (8), psykose (9) og bipolaritet (10) – og kan også øke risikoen for selvmord (11). Mange personer som lider av disse lidelsene drikker store mengder alkohol og kan bli diagnostisert med alkoholavhengighet.Faktisk er alkoholavhengighet i seg selv regnet som en mental helseutfordring og krever profesjonell hjelp (12).

Alkoholkonsum mens du tar medikamenter kan ha en negativ effekt på din mentale helse

Illustrasjon av et utvalg medikamenter

Mange personer som har problemer med mental helse tar medikamenter for å stabilisere humøret sitt og oppførselen sin. Alkohol kan interagere med disse og andre medikamenter, så personer som tar dem blir generelt tilrådd å ikke drikke alkohol (13, 14). På lignende måte bør personer som bruker amfetamin eller opioider, eller bruker ulovlig narkotika, også unngå å drikke alkohol (15). Interaksjonen mellom alkohol og narkotika, enten de er legale eller ikke, kan endre og forverre effekten av begge, og kan til og med resultere i død.

Å drikke alkohol for å «selv-medisinere» og endre humøret ditt er aldri en god idé. Hvis du har vanskeligheter med å takle et mentalt helseproblem, er det best å søke profesjonell hjelp – hjelpelinjer og andre ressurser er også tilgjengelige. På samme måte, hvis du er bekymret over din egen eller andres drikking, og effekten dette har på mental helse, kan helsepersonell hjelpe med å bestemme ditt risikonivå og de beste handlingene eller behandlingene.

References
  1. Abrahao, K.P., A.G. Salinas, and D.M. Lovinger, Alcohol and the Brain: Neuronal Molecular Targets, Synapses, and Circuits. Neuron, 2017. 96(6): p. 1223-1238.
  2. Sayette, M.A., The effects of alcohol on emotion in social drinkers. Behav Res Ther, 2017. 88: p. 76-89.
  3. Mental Health Foundation. Alcohol and mental health. 2020; Available from:
  4. Hunt, G.E., et al., Prevalence of comorbid substance use in major depressive disorder in community and clinical settings, 1990-2019: systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 2020. 266: p. 288-304.
  5. Becker, H.C., Influence of stress associated with chronic alcohol exposure on drinking. Neuropharmacology, 2017. 122: p. 115-126.
  6. Boden, J.M. and D.M. Fergusson, Alcohol and depression. Addiction, 2011. 106(5): p. 906-14.
  7. Li, J., et al., Effect of alcohol use disorders and alcohol intake on the risk of subsequent depressive symptoms: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Addiction, 2019. Published early online 16 January 2020.
  8. Thibaut, F., Anxiety disorders: a review of current literature. Dialogues Clin Neurosci, 2017. 19(2): p. 87-88.
  9. Stankewicz, H.A., J.R. Richards, and P. Salen, Alcohol Related Psychosis, in StatPearls. 2020, StatPearls Publishing, Copyright © 2020, StatPearls Publishing LLC.: Treasure Island (FL).
  10. Farren, C.K., K.P. Hill, and R.D. Weiss, Bipolar disorder and alcohol use disorder: a review. Curr Psychiatry Rep, 2012. 14(6): p. 659-66.
  11. Borges, G., et al., A meta-analysis of acute use of alcohol and the risk of suicide attempt. Psychol Med, 2017. 47(5): p. 949-957.
  12. American Psychiatric Association (APA), Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). 2013, APA: Arlington, VA.
  13. (NIAAA), N.I.o.A.A.a.A., Harmful interactions: mixing alcohol with medicines., NIAAA, Editor. 2014, NIAAA: Gaithersburg, MD.
  14. Linnoila, M., M.J. Mattila, and B.S. Kitchell, Drug interactions with alcohol. Drugs, 1979. 18(4): p. 299-311.
  15. Meier, P.J., [Alcohol, alcoholism and drugs]. Schweiz Med Wochenschr, 1985. 115(50): p. 1792-803.