Finnes det en kobling mellom alkoholkonsum og kreft?

Det er slik alkoholkonsum kan påvirke risikoen din for å få kreft.
Finnes det en kobling mellom alkoholkonsum og kreft?
Finnes det en kobling mellom alkoholkonsum og kreft?

Kreft er en kompleks sykdom som har mange årsaker og påvirkes av mange faktorer (1). Å drikke alkohol, enten det er øl, vin eller brennevin, er én av disse. Mange kreftrisikoer kan ikke endres. De inkluderer genetikk og familiehistorikk, alderen og kroppsstørrelsen din, samt visse miljøfaktorer som stråling og virale infeksjoner (2).

Livsstilsfaktorer spiller også en viktig rolle og kan endres for å redusere risiko (2). Røyking er den mest signifikante enkle livsstilrisikofaktoren for de fleste typer kreft (3). Hvordan du drikker alkohol og hvor mye du drikker, kan også påvirke kreftrisikoen din (4).

Forskningsstudier har vist at overdrevent alkoholkonsum er en risikofaktor for kreft i munnen, halsen og strupehodet, eller kreft i det øvre fordøyelsessystemet (5, 6, 7). Dette er spesielt tilfelle for personer som også røyker eller bruker tobakksprodukter (7, 8, 9). Risikoen for å utvikle disse krefttypene er den samme for menn og kvinner og uavhengig av hvorvidt de drikker øl, vin eller brennevin (4, 7).

  • Personer som konsumerer store mengder alkohol eller har et overdrevent alkoholkonsum, har også økt risiko for leverkreft (5, 10). Skrumplever, eresultatet av å konsumere store mengder alkohol og overdrevent alkoholkonsum over lang tid, har vært implisert i utviklingen av leverkreft. Andre uavhengige risikofaktorer inkluderer å røyke tobakk (11) og fedme (12, 13), samt hepatitt B-infeksjon (10).

  • Alkoholkonsum i store mengder eller overdrevent alkoholkonsum øker også risikoen for tykktarmskreft (4, 5, 14). Visse studier har også rapportert en økning i risikoen for tykktarmskreft ved moderate nivåer av alkoholkonsum (15, 16), spesielt blant menn (17).

  • Forskningsstudier har også fastslått at risikoen for brystkreft kan øke for kvinner selv om de har et moderat alkoholkonsum (5). Sammenlignet med kvinner som ikke konsumerer alkohol, øker den relative risikoen for å få brystkreft jo mer en kvinne drikker. Men for å fastsette den faktiske risikoøkningen, er det viktig å også vite hva den absolutte risikoen er for å utvikle brystkreft.

  • I Storbritannia vil for eksempel 116 av 1000 kvinner sannsynligvis diagnostiseres med brystkreft i løpet av sin levetid. Dette betyr at en kvinne i Storbritannia har 11,6 % sjanse for å bli diagnostisert med brystkreft.

Sammenlignet med å ikke konsumere alkohol i det hele tatt:

  • Å drikke opptil 12,5 gram alkohol per dag – eller, siden én enhet i Storbritannia inneholder 8 g etanol, tilsvarende litt over én og en halv enhet i Storbritannia – øker den relative risikoen for brystkreft for kvinner med 4 %. Dette betyr at på dette nivået av alkoholkonsum, øker den absolutte risikoen fra 11,6 % til 12,1 %.

  • Å drikke mellom 12,5 og 50 gram alkohol per dag, eller mellom én og en halv og rett over seks enheter i Storbritannia, øker den relative risikoen for brystkreft for kvinner med 23 %. På dette nivået med alkoholkonsum øker derfor den absolutte risikoen fra 11,6 % til 14,3 %.

  • Å konsumere mer enn 50 gram alkohol per dag, eller mer enn seks enheter (UK units), øker den relative risikoen for brystkreft for kvinner med 61 %. På dette nivået med alkoholkonsum øker den absolutte risikoen fra 11,6 % til 18,7 %.

    Kilde: (5)

Forholdet mellom alkoholkonsum og brystkreft avhenger av hvor mye en kvinne drikker, og øker med alkoholkonsum av større mengder og av mer overdreven art. Brystkreft påvirkes også av flere andre faktorer, inkludert hvorvidt hun er overvektig, hennes reproduktive historie, hvorvidt hun røyker og hvorvidt det er tilfeller av brystkreft i hennes nærmeste familie (2, 18, 19).

Risikofaktorer for kreft interagerer med hverandre og hvordan dette skjer er forskjellig fra person til person (1). Nye tilnærminger til behandling bruker i økende grad disse forskjellene for å skape individuelle programmer som er skreddersydd for hver pasient (20).

Enkelte livsstilsendringer kan hjelpe deg å redusere din risiko for kreft, inkludert å holde konsumet av alkohol innenfor anbefalte retningslinjer fra myndigheter. For enkelte personer, er det beste å ikke drikke alkohol i det hele tatt. For å adressere dine spesifikke spørsmål og få de beste rådene for dine omstendigheter, bør du derimot snakke med helsepersonell så de kan hjelpe deg å ta en informert avgjørelse knyttet til ditt alkoholkonsum.

References
  1. National Cancer Institute (NCI). Risk factors for cancer. 2015; Available from:
  2. World Cancer Research Fund International (WCRFI), Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. . 2018, WCRFI: London.
  3. Sasco, A.J., M.B. Secretan, and K. Straif, Tobacco smoking and cancer: a brief review of recent epidemiological evidence. Lung Cancer, 2004. 45 Suppl 2: p. S3-9.
  4. International Agency for Research on Cancer (IARC), Alcohol Consumption and Ethyl Carbamate, in IARC Monographs on the Identification of Carcinogenic Hazards to Humans. 2010, IARC: Lyon.
  5. Bagnardi, V., et al., Alcohol consumption and site-specific cancer risk: a comprehensive dose-response meta-analysis. Br J Cancer, 2015. 112(3): p. 580-93.
  6. de Menezes, R.F., A. Bergmann, and L.C. Thuler, Alcohol consumption and risk of cancer: a systematic literature review. Asian Pac J Cancer Prev, 2013. 14(9): p. 4965-72.
  7. Turati, F., W. Garavello, I. Tramacere, V. Bagnardi, M. Rota, L. Scotti, F. Islami, G. Corrao, P. Boffetta, C. La Vecchia and E. Negri (2010). "A meta-analysis of alcohol drinking and oral and pharyngeal cancers. Part 2: results by subsites." Oral Oncol 46(10): 720-726.
  8. Pelucchi, C., S. Gallus, W. Garavello, C. Bosetti and C. La Vecchia (2008). "Alcohol and tobacco use, and cancer risk for upper aerodigestive tract and liver." Eur J Cancer Prev 17(4): 340-344.
  9. Hashibe, M., et al., Interaction between tobacco and alcohol use and the risk of head and neck cancer: pooled analysis in the International Head and Neck Cancer Epidemiology Consortium. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev, 2009. 18(2): p. 541-50.
  10. Zakhari, S., Chronic alcohol drinking: Liver and pancreatic cancer? Clin Res Hepatol Gastroenterol, 2015. 39 Suppl 1: p. S86-91.
  11. Baecker, A., X. Liu, C. La Vecchia and Z. F. Zhang (2018). "Worldwide incidence of hepatocellular carcinoma cases attributable to major risk factors." Eur J Cancer Prev 27(3): 205-212.
  12. Vanni, E. and E. Bugianesi (2014). "Obesity and liver cancer." Clin Liver Dis 18(1): 191-203.
  13. Marengo, A., C. Rosso and E. Bugianesi (2016). "Liver Cancer: Connections with Obesity, Fatty Liver, and Cirrhosis." Annu Rev Med 67: 103-117.
  14. Cai, S., et al., Alcohol drinking and the risk of colorectal cancer death: a meta-analysis. Eur J Cancer Prev, 2014. 23(6): p. 532-9.
  15. Vieira, A. R., L. Abar, D. S. M. Chan, S. Vingeliene, E. Polemiti, C. Stevens, D. Greenwood and T. Norat (2017). "Foods and beverages and colorectal cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies, an update of the evidence of the WCRF-AICR Continuous Update Project." Ann Oncol 28(8): 1788-1802.
  16. Rossi, M., M. Jahanzaib Anwar, A. Usman, A. Keshavarzian and F. Bishehsari (2018). "Colorectal Cancer and Alcohol Consumption-Populations to Molecules." Cancers (Basel) 10(2).
  17. Choi, Y. J., S. K. Myung and J. H. Lee (2018). "Light Alcohol Drinking and Risk of Cancer: A Meta-Analysis of Cohort Studies." Cancer Res Treat 50(2): 474-487.
  18. Rojas, K. and A. Stuckey, Breast Cancer Epidemiology and Risk Factors. Clin Obstet Gynecol, 2016. 59(4): p. 651-672.
  19. Tamimi, R.M., et al., Population Attributable Risk of Modifiable and Nonmodifiable Breast Cancer Risk Factors in Postmenopausal Breast Cancer. Am J Epidemiol, 2016. 184(12): p. 884-893.
  20. American Association for Cancer Research (AACR), AACR Cancer Progress Report 2019: Transforming Lives Through Innovative Cancer Science. 2019, AACR: Philadelphia, PA.