Hvordan påvirker alkoholkonsum generell helse?

Selv om effekten av alkoholkonsum varierer mellom voksne, og det for noen er best å ikke drikke i det hele tatt, er dette fakta du kan ha i tankene.
Hvordan påvirker alkoholkonsum generell helse?
Hvordan påvirker alkoholkonsum generell helse?

Når personer drikker for mye alkohol, er ikke korttidskonsekvensene hyggelige

Å bli full svekker reaksjonstiden og dømmekraften din, noe som kan føre til at du eller noen andre blir skadet (1, 2). For mye alkohol kan også få deg til å føle deg syk øyeblikkelig eller være bakfull neste dag. Og hvis alkoholforbruket ditt har vært ekstremt, kan du til og med ende opp på sykehus med alkoholforgiftning(3). De beste måtene å unngå disse konsekvensene av alkoholkonsum på, er å sørge for at du ikke overgår nivåene som er anbefalt i offisielle retningslinjer for å alkoholkonsum, og å unngå å drikke i det hele tatt hvis du kjører eller tar del i handlinger som innebærer risiko.

Alkoholkonsum kan være skadelig for helsen din og har forskjellige effekter på forskjellige organer

a. Negativ helseeffekt av overdrevent alkoholkonsum

Mange studier har vist at personer som konsumerer alkohol i store mengder på regelmessig basis mer sannsynlig vil utvikle forskjellige sykdommer over tid, inkludert leversykdom (4, 5), høyt blodtrykk (6, 7), hjertesykdom (8) og enkelte former for kreft (9–11).Forskningsstudier har også fastslått en kobling mellom lett til moderat alkoholkonsum og risikoen for brystkreft hos kvinner (11–13).

Effekten som alkoholkonsum kan han på helsen din involverer andre faktorer enn mengden du drikker – som familiehistorikken din, genetikk og livsstil. Det er derimot ingen tvil at overdrevent alkoholkonsum vil ha en negativ effekt på helsen din, uavhengig av disse faktorene. Det kan også påvirke din mentale og emosjonelle helse, ikke bare ditt fysiske velvære. Hvis du har spørsmål om hvordan alkoholkonsumet ditt kan påvirke helsen din, er det best å konsultere helsepersonell for å få veiledning.

b. Effekten av alkoholkonsum på organer

Alkoholen du konsumerer påvirker organene dine, men denne effekten vil være større hos enkelte enn på andre (2). Den avhenger også av hvor mye alkohol du konsumerer, av helsen din og av hvor effektivt kroppen din prosesserer alkohol.

Hjernen er hovedmålet for alkoholen du konsumerer (14). Kommunikasjon, både med hjernen selv og mellom hjernen og resten av kroppen, påvirkes av alkoholkonsum. Å konsumere for mye alkohol kan gjøre reaksjonstiden din tregere, påvirke koordinasjonen din og sløve sansene dine, noe som øker sannsynligheten for ulykker. Alkohol vil også få nervesystemet ditt og evnen din til å behandle informasjon og reagere tregere, noe som vil gjøre det vanskeligere for deg å tenke klart. Dette kan påvirke dømmekraften din, noe som kan sette deg og andre rundt deg i farlige situasjoner.

Hvor mye alkohol du drikker vil påvirke leveren din, spesielt om du har et overdrevent alkoholkonsum (15, 16). Den er ansvarlig for å bryte ned alkoholen du konsumerer og for å prosessere de giftige substansene som produseres. Siden den kan prosessere omtrent én drink hver time, vil det å drikke mer enn dette ikke bare bety at mer alkohol vil gå inn i blodet ditt og gjøre deg beruset, men også at disse giftige substansene bygges opp i leveren. Til slutt vil alle disse toksinene brytes ned over tid, og utskilles fra kroppen din i urin. Men i mellomtiden kan de forårsake alvorlig skade på leveren din (5, 15, 16, 30). Personer som har konsumert store mengder alkohol over lang tid kan utvikle en tilstand som er kalt skrumplever.

Moderat alkoholkonsum kan redusere risikoen for hjertesykdom og slag hos enkelte (17). Men for andre kan moderat alkoholkonsum være risikabelt. For kvinner øker det risikoen for å utvikle brystkreft (12) og kan skade et ufødt barn for de som er gravide (18). Moderat alkoholkonsum er skadelig for unge mennesker under den lovlige aldersgrensen for å drikke alkohol (19, 20). Hvis du konsumerer alkohol i store mengder, eller hvis du stordrikker, kan du sette helsen til hjertet ditt i fare og øke sjansene for kardiovaskulær sykdom. Men uansett hvem du er, er alkoholkonsum i store mengder risikabelt for alle.

Hvis du er bekymret for hvordan alkoholkonsumet ditt kan påvirke din generelle helse eller helsen til et spesifikt organ i kroppen din, er den beste tilnærmingen å konsultere helsepersonell. Sammen kan dere identifisere risikonivået ditt og de beste tiltakene.. For å hjelpe med å ta informerte avgjørelser har helsemyndighetene i flere land utviklet retningslinjer knyttet til alkoholkonsum og effektene av det på helse. For å kunne minimere potensiell risiko, er det alltid best å holde alkoholkonsumet innenfor disse anbefalte grensene.

Sykepleier som kontrollerer blodtrykket til en kvinnelig pasient
Sykepleier som kontrollerer blodtrykket til en kvinnelig pasient

Mulige fordeler ved moderat alkoholkonsum

Medisinske studier har fastslått at noen personer som drikker moderat med alkohol kan ha redusert risiko for enkelte helsetilstander sammenlignet med enten personer som ikke drikker alkohol eller de som drikker i store mengder. Disse tilstandene inkluderer hjertesykdom (17, 21) og type 2 diabetes (22, 23), og forbedret hukommelses- og hjernefunksjon for enkelte eldre voksne som kan være i risikosonen for demens (24–26). Fakta sier at disse potensielle fordelene primært gjelder for middelaldrende og eldre voksne. Selv om redusert risiko har blitt rapportert for både menn og kvinner, kan spesifikke effekter være noe forskjellige.

Forskningsstudier som er gjennomført over flere år og i flere land har fastslått at personer som konsumerer moderat med alkohol også har lavere generell risiko for å dø fra alle sykdommer og skader kombinert (27–29). Denne gjennomsnittlige risikoen refereres også til som «alle årsaker»-dødelighet. Med andre ord har personer med lett eller moderat alkoholkonsum i gjennomsnitt lavere dødelighetsrater fra alle mulige årsaker kombinert, enn personer som enten avstår fullstendig fra å drikke alkohol eller som konsumerer alkohol i større mengder eller overdrevent. Jo mer folk drikker, jo mer øker risikoen.

Dette risikoforholdet er beskrevet av en kurve som ser ut som bokstaven «J» og refereres ofte til som «J-kurven». Selv om noen nylige studier har utfordret disse funnene (30), støtter ny forskning fortsatt dette forholdet (27, 29, 31, 32). Alle disse studiene om «alle årsaker»-dødelighet er derimot, uavhengig av funn, observasjonelle og har begrensninger. Vitenskapen på dette området er fortsatt i utvikling.

Det er imidlertid viktig å merke seg at konseptet «alle årsaker»-dødelighet og reduksjonen i risiko er et gjennomsnitt på tvers av hele befolkningsgrupper. Risikoen for å dø, uansett av hvilken årsak, er forskjellig for hver enkeltperson og avhenger av mange risikofaktorer, adressert i andre avsnitt.

Hvis du ikke konsumerer alkohol på nåværende tidspunkt, bør du ikke begynne å gjøre dette av helseårsaker. Alkohol påvirker personer på forskjellige måter og risikoen er ikke den samme for alle. For å kunne minimere risikoen, er det best å følge offisielle retningslinjer der det finnes. Anbefalingen fra direktøren for helsedirektoratet i Storbritannia er for både menn og kvinner å ikke overstige 14 enheter i uken (33, 34).

References
  1. Sullivan, E.V., R.A. Harris, and A. Pfefferbaum, Alcohol's effects on brain and behavior. Alcohol Res Health, 2010. 33(1-2): p. 127-43.
  2. National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA). Alcohol's Effects on the Body. 2020; Available from:
  3. Jung, Y.C. and K. Namkoong, Alcohol: intoxication and poisoning - diagnosis and treatment. Handb Clin Neurol, 2014. 125: p. 115-21.
  4. Seitz, H.K., et al., Alcoholic liver disease. Nat Rev Dis Primers, 2018. 4(1): p. 16.
  5. Roerecke, M., et al., Alcohol Consumption and Risk of Liver Cirrhosis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Am J Gastroenterol, 2019. 114(10): p. 1574-1586.
  6. Hillbom, M., P. Saloheimo, and S. Juvela, Alcohol consumption, blood pressure, and the risk of stroke. Curr Hypertens Rep, 2011. 13(3): p. 208-13.
  7. Puddey, I.B. and L.J. Beilin, Alcohol is bad for blood pressure. Clin Exp Pharmacol Physiol, 2006. 33(9): p. 847-52.
  8. Gardner, J.D. and A.J. Mouton, Alcohol effects on cardiac function. Compr Physiol, 2015. 5(2): p. 791-802.
  9. International Agency for Research on Cancer (IARC), Alcohol Consumption and Ethyl Carbamate, in IARC Monographs on the Identification of Carcinogenic Hazards to Humans. 2010, IARC: Lyon.
  10. National Cancer Institute (NCI). Risk factors for cancer. 2015; Available from:
  11. World Cancer Research Fund International (WCRFI), Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. 2018, WCRFI: London.
  12. Bagnardi, V., et al., Alcohol consumption and site-specific cancer risk: a comprehensive dose-response meta-analysis. Br J Cancer, 2015. 112(3): p. 580-93.
  13. Tamimi, R.M., et al., Population Attributable Risk of Modifiable and Nonmodifiable Breast Cancer Risk Factors in Postmenopausal Breast Cancer. Am J Epidemiol, 2016. 184(12): p. 884-893.
  14. Abrahao, K.P., A.G. Salinas, and D.M. Lovinger, Alcohol and the Brain: Neuronal Molecular Targets, Synapses, and Circuits. Neuron, 2017. 96(6): p. 1223-1238.
  15. Rocco, A., et al., Alcoholic disease: liver and beyond. World J Gastroenterol, 2014. 20(40): p. 14652-9.
  16. Cederbaum, A.I., Alcohol metabolism. Clin Liver Dis, 2012. 16(4): p. 667-85.
  17. Ronksley, P.E., et al., Association of alcohol consumption with selected cardiovascular disease outcomes: a systematic review and meta-analysis. Bmj, 2011. 342: p. d671.
  18. Caputo, C., E. Wood, and L. Jabbour, Impact of fetal alcohol exposure on body systems: A systematic review. Birth Defects Res C Embryo Today, 2016. 108(2): p. 174-80.
  19. Lees, B., et al., Effect of alcohol use on the adolescent brain and behavior. Pharmacol Biochem Behav, 2020. 192: p. 172906.
  20. Spear, L.P., Effects of adolescent alcohol consumption on the brain and behaviour. Nat Rev Neurosci, 2018. 19(4): p. 197-214.
  21. Kannel, W.B. and R.C. Ellison, Alcohol and coronary heart disease: the evidence for a protective effect. Clin Chim Acta, 1996. 246(1-2): p. 59-76.
  22. Li, X.H., et al., Association between alcohol consumption and the risk of incident type 2 diabetes: a systematic review and dose-response meta-analysis. Am J Clin Nutr, 2016. 103(3): p. 818-29.
  23. Neuenschwander, M., et al., Role of diet in type 2 diabetes incidence: umbrella review of meta-analyses of prospective observational studies. Bmj, 2019. 366: p. l2368.
  24. Sinforiani, E., et al., The effects of alcohol on cognition in the elderly: from protection to neurodegeneration. Funct Neurol, 2011. 26(2): p. 103-6.
  25. Brust, J.C., Ethanol and cognition: indirect effects, neurotoxicity and neuroprotection: a review. Int J Environ Res Public Health, 2010. 7(4): p. 1540-57.
  26. Rehm, J., et al., Alcohol use and dementia: a systematic scoping review. Alzheimers Res Ther, 2019. 11(1): p. 1.
  27. Colpani, V., et al., Lifestyle factors, cardiovascular disease and all-cause mortality in middle-aged and elderly women: a systematic review and meta-analysis. Eur J Epidemiol, 2018. 33(9): p. 831-845.
  28. Di Castelnuovo, A., et al., Alcohol dosing and total mortality in men and women: an updated meta-analysis of 34 prospective studies. Arch Intern Med, 2006. 166(22): p. 2437-45.
  29. Xuan, Z., Consuming 100 g/week or less of alcohol was associated with the lowest risk of all-cause mortality. BMJ Evid Based Med, 2019. 24(3): p. 117-118.
  30. Stockwell, T., et al., Do "Moderate" Drinkers Have Reduced Mortality Risk? A Systematic Review and Meta-Analysis of Alcohol Consumption and All-Cause Mortality. J Stud Alcohol Drugs, 2016. 77(2): p. 185-98.
  31. Li, Y., et al., Impact of Healthy Lifestyle Factors on Life Expectancies in the US Population. Circulation, 2018. 138(4): p. 345-355.
  32. Wood, A.M., et al., Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet, 2018. 391(10129): p. 1513-1523.
  33. U.K. Government, UK Chief Medical Officers' Low Risk Drinking Guidelines. 2016, UK Government: London.
  34. U.K. National Health Service (NHS). Alcohol units. 2018; Available from: